5.12.12

Phaistos


I taushet,
mens verden børster støv
av gamle språk,


dechiffrerer

vår kjærlighets atomer
kodene ingen kan knekke.



Tanke


Lys og mørke har eksistert. Dette er vesentlig for ytringsøyeblikket. I mørket føler jeg meg frem med fingrene. I lyset er ingenting som før.

Hva kan jeg si?

Jeg kan lukke øyne og hender og plassere meg et sted mellom fortid og her. Tenke meg inn i intensjoner og hypoteser som møtes i et hjørne jeg kaller fremtid.

Jeg kan lukke munnen, og likevel puste. Men hva kan jeg si?




Fjordlandskap


Bevegelsen er elementær:

Følge en strek
fra prikk til prikk med nevene
kilt inn mellom mosegrodde koter
og tåkelagte ekvidistanser.

Inn og ut er det selvsagte,
men kjenner du det skarpe, rispende,
og hører du floa viske
ut vadestedet?