Tanke

Lys og mørke har eksistert. Dette er vesentlig for ytringsøyeblikket. I mørket føler jeg meg frem med fingrene. I lyset er ingenting som før.

Hva kan jeg si?

Jeg kan lukke øyne og hender og plassere meg et sted mellom fortid og her. Tenke meg inn i intensjoner og hypoteser som møtes i et hjørne jeg kaller fremtid.

Jeg kan lukke munnen, og likevel puste. Men hva kan jeg si?