Formel

Jeg fortalte at en gang jeg sto i dusjen, falt det meg inn at å telle dråper i dusjen må være helt umulig. Ikke fordi det er for mange, ikke fordi de kommer for fort eller fordi det aldri vil ta slutt, men fordi man vil få vann i øynene.

Noen syntes tydeligvis at det hørtes ut som en dårlig vits, så jeg gjorde mitt beste for få dem til å skjønne at det ikke var slik det var ment. Men det var ikke vanskelig å se at de fleste av de tilstedeværende aldri hadde tenkt på at det var umulig å telle dråper i dusjen. Ingen av dem var mistenkt for å ha tenkt at det var mulig heller. Ikke snakk om at noen hadde prøvd!

Men når jeg først hadde brakt problemstillingen på banen, var det selvfølgelig en smarting som hevet stemmen.

- Det er jo bare å bruke en formel, ble det påstått.

- Det er jo bare å bruke en formel? Jeg spurte.

- Ja! Han la ut.

- Det du trenger er en formel som ved hjelp informasjon om vanntrykk, vannets hardhet, antall hull i dusjhodet og størrelsen på dem, kan beregne dråpestørrelsen. Så tar du den totale vannmengden og deler den på dråpestørrelsen, og du har, ergo sum: antall dråper!

Formuleringen var overbevisende, selv om han tydelig ikke helt hadde peiling på nøyaktig hvilke variabler som måtte tas med i regnestykket for å beregne dråpestørrelsen. Og hva var det med ergo sum?

Uansett, det var noe tiltalende med dette å bruke en formel, men jeg hevdet, med stor overbevisning, at noe sånt aldri ville være å telle antall dråper, men kun å beregne noe med å ta utgangspunkt i noe som allerede er en abstrakt beregnet størrelse (dråpestørrelsen). Dessuten, la jeg til, og det var kanskje det aller viktigste - en slik formel bare ville overflødiggjøre hele dusjen! Man vil ende opp med, om man bedriver utstrakt anvendelse av formelen, en samling med abstrakte ikke-dusjer som skal representere dusjer som aldri har vært tatt!

Jeg ristet på bestemt på hodet og gjentok meg selv på en ny måte - Det vil ikke være å telle dråper i dusjen! Det vil være å beregne et antall av abstrakte enheter som er faktorer av et visst antall dusjhodevariabler i forhold til en hypotetisk mengde vann i en ikke-eksisterende dusj. Nei, den formelen kan du ha for deg selv!

Han så forbauset på meg, men ble stille. Det var tydelig at han mente at jeg ikke evnet å se potensialet i en slik formel.

Jeg gikk hjem og tok en dusj. Det føltes som en tvangshandling. Jeg så og si måtte ta en dusj for å kvitte meg med tanken på abstrakte dusjer og standarder for vanndråper.

Vannet var deilig og varmt. Jeg lot det renne nedover ansiktet med lukkede øyne. Vannet kjentes varmere idet det rant over øyelokkene. Det slo meg hvor tynn huden er akkurat der.

Men hva var det egentlig med ergo sum?