16.4.07

Verdens ende

Når solen har gått ned, blir alt mørke ett.
Alle minner fra dagen viskes rolig ut til jeg ikke lenger aner grensen mellom klippen jeg sitter på og havet under meg, himmelen over meg.

For horisonten forsvant med dagen, med alle overflødige ord. Nå fins bare lyset fra skipene som fortsetter sin ferd, oppover, til himmelen. Stjernene som lander i havet, seiler mot land.

Jeg legger bort alt fortalt. Henfaller til mørkets
langsomme utveksling av lys mellom hav og himmel.
Det eneste bevegelige stjernebilde.

Her er verdens ende.
Til dagen igjen vekker minnene til liv og kun ordene husker og bevarer. Til dagen igjen tegner opp grensen mellom meg
og verden utenfor.

Meg og verden utenfor.

No comments: