20.4.07

min tid

Om du våkner opp med et smilende ansikt over deg, irriterende lysstriper som kommer inn i en sprekk mellom gardinene, og lyden av en oppvaskmaskin som durer noe inni helvete, og som irriterer deg sinnsykt, fordi du hater alt som durer og rumler og liksom gjør livet enklere ... Reiser du deg da opp og starter dagen umiddelbart for at den skal gå fortere over? Eller lukker du øynene og lar deg omfavne av smilets dypere dimensjoner, varme av solstrålene, skaper din egen summing i ørene, som overdøver støyen av forenkling?

Jeg tror, når tiden er inne, da skal jeg sørge for å være forberedt. Jeg skal ta meg tid til å tenke over hva dagen bringer, skal bringe. Glemme alle bilder av en kalender som tvinger hver dag inn i en ramme, fører natten som en tynn strek, tiden som aldri planlegges. Jeg vil huske dagene som utstrakte, flytende; ikke som punkter i en tilværelse som nullstilles hvert øyeblikk.

Da blir det lettere favne smilet, det blir lettere å lukke øynene mot lyset, og kanskje jeg trekker ut pluggen så støyen forsvinner.

Lar det bruse av livets natulige forenkling av faktorer.

No comments: